Kristopher Guren.

de var så flinke!

Du forlot verden så altfor tidlig, bare 18 år.. Du hadde et utrolig stort talent innenfor dans som veldig mange misunnet deg. Det er så rart å tenke på at man aldri skal få se deg danse igjen, og at man aldri skal få snakke med deg igjen eller at man aldri skal få høre stemmen din igjen.. Det er uvirkelig! Hvorfor deg? Du fortjente ikke dette! En hel by sørger. Jeg var helt sikker på at du og Karen Sofie kom til å bli verdensmestere en gang, men så skjer dette.. Det har egentlig ikke helt gått opp for meg enda at du faktisk er død, selv ikke i begravelsen din eller når de senket kisten din ned i jorda. Nekter å tro at du faktisk ligger i den kista! Det er helt feil! Man kommer vel til en tid der det går opp for meg at du ikke er her lenger, men det er så rart..

Og minnetalen til faren din i kirken, den var utrolig rørende.. Spesielt når han fortalte at han den 30. april 1989 hadde fått vite at han skulle bli far for første gang, og akkuart 19 år senere så dør du.. Uvirkelig! Og når han viste frem iPoden din som du hadde på deg da du kræsja. Den sangen var fin, Kristopher.

Hvil i fred, Kristopher. Du blir aldri glemt! Du lever videre i hjertene våre :)